15 tonn er borte fra skuldrene mine.

På onsdag var jeg på jobbintervju. Det gikk veldig bra! Vi var to stk om 1 stilling.
Idag kom telefonen jeg ventet på; jobben er min!
Nå er sommeren nesten sikret, det blir nok litt tøft i juni, men alt ordner seg for snille piker!
Starter med opplæring i uke 25, så er det jobbing i 5 uker og kanskje mer.
Jeg kjente 15 tonn forsvinne fra skuldrene mine, da økonomien blir rimelig trang når studielånet stopper i mai. Men nå blir det ordnings!
Det skal bli såååå deilig å få jobbe litt!!! Jeg GLEDER meg!

Ellen har også vært hos legen i dag. Hun har i løpet av vinteren fått en del tørre flekker på kroppen. Jeg fikk bekreftet mistanken min om atopisk eksem.
IKke så mye, men det kommer mer og mer. Så det var jo en liten nertur i min ellers så lykkelige dag. Men dette fikser vi så lett som ingenting. Vi tar våre forhåndsregler for dette.

Noen som sa antibiotika?

Men denne gangen er det ikke Ellen, nå er det meg!

Våknet natt til søndag med smerter lignende UVI og feber. Jeg pøste på med appelsinjuice og vann, og på mandag var smertene stort sett borte.
Tirsdag kom de tilbake, men da lignet de mer på menssmerter, altså bare murringer.
ONsdagen var en bra dag, ingen smerter.
Natt til i dag (torsdag) har jeg sovet dårlig pga små stikkinger i venstre side. I løpet av dagen så har disse smertene forflyttet seg fra foran nedenfor hofta til bak på ryggen over hofta. Nærmere bestemt i nyrene.

Så vi tok en kjapp tur på legevakta der legen rimelig kjapt konstaterte at UVI'n har krøpet opp i nyrene.

Så jeg kan da fortelle dere at ting som kryper opp i nyrene er VONDT!

Vannkopper!

Utslettet starter i ansiktet og på overkroppen og sprer seg deretter til armene og beina. Det begynner som små prikker som etter hvert hovner litt opp og blir til små væskefylte blemmer. Blemmene tørker senere inn og dekkes av skorper. Blemmene og skorpene kommer ikke på samme tidspunkt overalt. Derfor består utslettet både av prikker, blemmer og skorper samtidig. Kløe er vanlig.

Igår så jeg et par tre prikker på beina til Ellen. Jeg synes de så litt spesielle ut, og spurte mamma om ikke det var vannkopper. Nja... skeptisk... var svaret...

Vel, da Ellen våknet halv syv i dag morges og krøp opp i min seng for å sove mer, så skjønte jeg det var noe på færde. Og når hun i tilegg ikke reagerte når vekkerklokken ringte så var det hvertfall noe galt. Og joda, de få prikkene hun hadde på beina hadde formert seg, og spredd seg ut over armene og beina. Et par hadde også dukket opp i ansiktet.

Så, da var det ut å kjøpe hvitvask og spraye jenta og prøve å lindre dette på best mulig måte. Akkurat nå så ligger hun hos mormor og morfar og sover.
Mormor tilbød seg å ta fri fra jobb for å passe henne så jeg kan vise meg på skolen. Har jo vært litt fraværende de siste 5 ukene nå.

Jakten på den perfekte bomullslue.

Det blir varmere i luften, og på dagtid i sol er det altfor varmt med ull lue for Ellen. Så i går startet jeg jakten på den perfekte bomullslue.

Cubus var første butikk ut. De hadde ingenting av bomullsluer til såpass store barn.
Kappahl og lindex hadde riktignok luer, men ingen som falt i smak hos meg.
HM hadde noen fæle luer som var stripete i kalde farger, eller i æsjerosa. DET kan vi jo ikke ha!
Røff og tøff hadde ikke fått inn noen vårluer enda.

Håndarbeidsbutikken derimot... De har mye artig garn. Så jeg fant noe stilig garn, og en enkel oppskrift og startet på en lue til Ellen.



Fargene passer perfekt til min lille pie. Klare og friske farger. Jeg er riktig fornøyd!

Faktisk så fornøyd at jeg skal vurdere en til i ensfarget.

Så erre påa'n igjen...

Jess!
Våknet ved siden av ei lita jente som ba meg bære henne inn i sin seng fordi hun ville sove mer. Planene mine var bhg og skole, men en rask titt og kjenning på panne avgjorde at det kunne jeg bare glemme. Fikk målt feber, og den viste sjokkerende 40 grader. Det er mye på en 2.5år gammel kropp.
Vi sto opp, fant romperakett og fløy den på plass. Spurte hvor hun hadde vondt, og panna var stedet. Så vi puttet et mummiplaster i panna.
Så ventet mummi på tv'n. Sjokolademelk og brødskive fant også veien inn på stua. Feberen sank såpass at hun hadde lyst på litt mat.
Etterpå herjet hun litt, løp i sofaen i 10 min, før hun sank som en potetsekk. Da var det gått 3 timer siden rakketinskytingen og på tide med en ny måling. I løpet av 10 min så steg feberen fra 39.5 til 40.5 igjen. Ny rakett og E sovnet på sofaen. Sov i 20 min og våknet med like mye feber.

Kl 1345 sovnet hun i senga mi. 1545 våknet hun med over 41 i feber. Da var det ny romperakett og en telefon til legevakta. Pga liten respons på paracet så måtte vi komme inn. Etter litt venting så kom vi inn til legen. Han lyttet, kikket i ører. Da han kom til halsen var det noen som nektet å åpne munnen. Og vi fant ut av hvorfor. Mandler hovne som fy!
Så da er vi på antibiotika igjen... Feberen ligger nå jevnt på 39,5, går den over 40 har jeg fått beskjed om å komme inn igjen. Hun skal visst ikke ha feber over 40.

Jeg kjenner det kiler deilig i min egen hals, så over helga er det nok min tur. Æ gler mæ!

Flere strikkerier...

Jappda! Kjolen til Ellen er ferdig - men jeg er ikke fornøyd. Tror jeg.
Den ble litt slapsete i formen. Må gjøre et eller annet med livet på den. *tenke*




















Lua mi er også ferdig! Den ble litt stor, men det fiksa vi med å sy litt. :D
Er knallfornøyd med den altså. Synes den er dritkul!










Et par bursdagskort har man også fått lagd.

Mer hobby!

Onsdag før påske fant jeg ut at sokker var en fin bursdagsgave. Så jeg kjøpte garn, og satt igang. Onsdagskvelden var første sokk ferdig. Torsdag ble neste sokk ferdig. Men det var liksom ikke nok.

Torsdagen fikk jeg et nytt innfall. En genser hadde vært en fin gave. Men rekker jeg det på en knapp uke dundret stadig i hodet...

Så jeg suste ut på senteret for å kjøpe garn og oppskrift. At jeg kun har strikket en genser tidligere gadd vi ikke ta hensyn til. Det var tilogmed en barnegenser jeg hadde strikket tidligere, og som jeg klarte å bruke 2 år på.

Vel, jeg gikk nå ut av butikken en del penger fattigere og garn og oppskrift rikere! Så var det bare å sette igang. Selvsagt hadde jeg kjøpt for lange pinner, så måtte ut dagen etter for å bytte. Fredagen startet jeg. Bolen gikk forholdsvis greit, det var jo bare rundt og rundt. Den var unnagjort før helgen var omme. Det begynte å gå tregt når jeg måtte strikke så mye vrangt.

Mandagen var det bare å kaste seg over et nytt erme. På dette tidspunkt begynte jeg å kjenne noen kjente smerter i armene mine... Senebetennelse... Men den var det bare å ignorere for å strikke videre. Onsdag og torsdag tok jeg strikkefri - onsdag pga bilkjøring og utstlitt hue og torsdagen pga venninnebesøk.

Fredagen ble ermet ferdig. Jess! Da må jeg bare montere! Men - hvordan gjør man det?

Mamma var snill og forklarte, så jeg satt der nede i et par timer og sydde sammen denne genseren. Mamma heklet på kantrundt halsen, og vips så var genseren ferdig! 2 dager før bursdagen! :D gjett om jeg var stolt da!

Genseren er ensfarget, og ser litt penere ut enn her. Dårlig lys = dårlig bilde.

Her ligger den til tørk og press og gudene må vite hva mer.