mandag 28. januar 2008

Blåmandag?

Dagen startet kl 06 - etter 4 timers søvn, noe som er litt i minste laget kjenner jeg.

Da var det bare å rulle seg ut av senga, kle seg, lage litt frokost og vekke Ellen. Der starter første problemet. Det viser seg at hun ikke var så interessert i å stå opp kl 0630. "mamma, æ ække færi sove enda" , "mamma, slå av lyset" , "mamma gå ut". Vi skal hente Klara, så du må stå opp nå Ellen. "Neeeeei, gåå uuuut"
Ellen kom seg etterhvert ut av senga etter mye overtalelse, og 0655 var vi ute av døra. Da var det sånn ca 5 min til vi skulle hente Klara.

Vi får hentet Klara og kjørt henne til Finsland på speilblankt føre. Jeg og bil med manuelt gir går ikke overens.

På turen ned var det fremdeles speilblankt, og Ellen snakka om at hun skulle i barnehagen.
Når vi er halvveis så ringer telefonen. Det er helsestasjonen som vil ha en prat med oss. Ikke noe problem, har enda en time til Ellen MÅ være i barnehagen. Så vi kjører inn dit...

Der starter problem nummer 2.
akkurat mens jeg hører bilen låses kommer jeg på at bilnøklene ligger pent i setet inne i bilen. Jaja tenker jeg... Heldigvis har jeg en defekt lås på andre siden, så ikke noe problem. Vel, det viser seg at denne ikke ville være defekt lenger og var låst for en gangs skyld.
Menmen... Vi får ta det problemet siden, nå må vi inn å prate emd helsesøster. Så vi gjorde det.

På vei ut derfra så går vi innom politistasjonen - det ligger jo i samme bygg. På venterommet er det selvsagt stappfullt, og en meget flau Karen går for å spørre om de kunne hjelpe meg med å komme inn i bilen siden jeg har låst nøklen inne i bilen. *megaflau* Hørte folk humret rundt meg. Og Ellen gjør ikke akkurat saken noe lettere "mamma, du låstse bilnølken inne i bilen. Det var dumt."
UT kommer en humørfylt politimann for å hjelpe meg, han prøver og prøver, men selvsagt vil ikke låsene på bilen min gi etter. Mens han holder på så kommer Ellen med mange av sine "glupe" gloser. "mamma, mannen ølegger bilen din" , "mamma, det er bæbubil, den sier bæbubæbu" mens hun peker på politibilen. Så går hun etter politimannen, setter seg på huk vedsiden av han, og er veldig nyskjerrig på hva han gjør "hva gjør du?" Han forklarer. "hvorfor det?" Han forklarer igjen. Følger etter over på andre siden og spør om det samme. Politimannen ler heldigvis bare...
Han kommer frem til at han ikke får det til, han er litt redd for å ødelegge låsen helt, så han anbefaler meg å hente reservenøkkelen.

Vi bestemmer oss da for å gå til bhg. Kommer opp dit, og jeg kommer på at dressene til Ellen ligger i bilen. Da var det bare å ringe til mamma. Hun hentet meg, kjørte meg hjem så jeg fikk hentet reservenøkkelen og kjørte meg til bilen igjen. TUSEN TAKK MAMMA!

Ellen fikk dress, og er nå ute å leker, og jeg har fått spist frokost.

Og alt dette skjedde FØR klokka passerte 10.

søndag 27. januar 2008

Barnefri!

Hva gjør man egentlig når man har barnefri? Ja, sånn bortsett fra å kjøre halvveis til Oslo et par ganger i løpet av helga! Tusen takk til Charlotte som ville glede meg med sitt selskap i en liten rød bil på fredag!
Men det er mye man kan finne på. Man kan sove lenge! Hvertfall helt til Klara ringte å vekka meg kl 11.30. Skulle bare høre om jeg ville hente henne på kaia mandagsmorgen kl 07. Vil og vil... Iogmed at jeg kjører hennes bil så har jeg ikke så mye valg. ;)

Men, lørdagsettermiddag så kjedet jeg meg fryktelig. Det var oppholdsvær i det rare været vi hadde - snø, regn, sol, skyer og blå himmel på en gang. Blir jo sliten bare av å se på det.

Jeg fant hvertfall ut at jeg skulle ta med meg kameraet mitt ut på tur. Det trengte å bli luftet. Men når jeg kom inn igjen så måtte jeg jo bare spørre meg selv, hvem finner på å gå på skogstur i skumringen.

Her følger da litt av resultatet fra turen min.




















tirsdag 22. januar 2008

Dråper

Ut av 2000 bilder, så ble det da noen bra! Og jeg gjentar... Jeg har ikke speilreflekskamera. Bare et veldig bra digitalkamera!





































































onsdag 9. januar 2008

Omsorgsfull lita jente...

Hadde en liten episode i går som var vond, rørende og veldig fin på en gang.

Vi herjet skikkelig i sofaen. Ellen brukte meg mer eller mindre som trampoline. Vi lo og koste oss. Men det er jo ikke til å stikke under en stol at det da kan bli voldsomt og uhell kan skje.
Igår var det meg det gikk ut over.

Først så kjører hun da albuen sin ned i låret mitt, litt sånn på innsiden og ganske langt opp. Jeg er nå blå på låret og har litt vondt.Ellen ble litt paff, men unnskyldte seg og sa det ikke var meningen.
10min etterpå så smeller hun bakhodet sitt inn i kinnet mitt. Og det smalt godt gitt! Det var virkelig vondt, så vondt at det trilla en liten tåre på kinnet mitt.
Ellen legger seg ned på magen min, tørker vekk tåren min mens hun sier "unnskyld mamma, unnskyld mamma. Det var ikke meningen. Ikke gråte mamma, det går bra. Skal Ellen blåse" Hun blåste og jeg fikk en suss på kinnet der jeg hadde vondt.

Etterpå var hun meget forsiktig når hun tok sats for å hoppe på meg. "mamma, er du klar"

Synes det er søtt at en 2åring kan trøste på den måten som hun gjorde. Var veldig forståelsesfull og søt der hun lå. Var jo nesten så jeg begynte å gråte enda mer.

fredag 4. januar 2008

Sykdom og snø

Snøen daler ned rundt oss, det er hvitt ute og kjempekoselig.
Ellen har sååå lyst til å ut å leke, men hvor smart er det med feber og lungebetennelse. Ikke så veldig nei. Så vi sitter inne og ser på snøen. Innen hun er frisk så er snøen garantert borte. Det er typisk sørlandsvinter nemlig.

Men nå er det håp for bedring av sykdom hvertfall. Har fått barnevennlig antibiotika så jeg slipper å slåss for å få i henne medisinen. Appocilin smakte høgg, den vi har nå smaker jordbær. Riktignok ikke god jordbær, men den fæle smaken av medisin er borte.
Igår fikk sofaen en dose antibiotika, så nå blir hvertfall ikke den syk! Gulvet har også fått sin dose. Godt appocilinen kan brukes til noe!

En smule ekkelt å høre surklingen i halsen hennes når hun puster, menmen vi satser på bedre tider. :)

onsdag 2. januar 2008

Årets første dag er over...

For ca 5 uker siden så ble Ellen veldig syk. Fikk kjempehøy feber og var veldig utenfor. Dette varte i ca 3 dager, og vi var hos lege fordi jeg synes det var så likt da hun ble syk i januar i fjor. (se innlegg under) "Dette er bare et virus" sa legen. Og dermed var det ingenting vi kunne gjøre, kroppen måtte motarbeide dette selv. Derimot så fikk vi øyekrem mot øyebetennelse.
Sær som jeg er så ga jeg meg ikke på dette, og fikk målt crp. Den viste "bare" 36, og det samme dagen etter. Da var det en ny lege som sa at dette bare var et virus og ingenting å gjøre. Han kunne også fortelle meg at sansynligheten for at hun kom til å få lungebetennelse en gang til var svært liten iogmed at hun er vaksinert mot dette nå.

Etter dette så har hun hostet, vært snørrete og feberen har kommet og gått hele tiden. Igår var feberen så høy, og jenta helt utenfor. Vi kjørte opp på legevakta, og etter 3 timers venting, sutring og grining så kunne legen fortelle meg at hun har lungebetennelse. Dette er forøvrig samme lege som la oss inn for 1 år siden med de samme symptomene. Han kunne også fortellet at hun mest sannsynlig har hatt det i 5uker, men at den har brutt ut skikkelig først nå. (om man kan si det slik?)

Jeg kjenner jeg blir litt irritert på fastlegen vår. Så nå skal vi finne en barnevennlig lege.

Så for vår del starter året med lungebetennelse, penicillin og øyedråper. Men nå kan det bare gå 1 vei, og det er oppover!