Deilige søndag...

Det hele startet kl 02 i natt. Ellen blir hysterisk fordi hun ikke får sove i min seng. Hun holder det gående i 3 timer. Da gir jeg etter. Dum som jeg er... Hun sover da til halv åtte. Iogmed at jeg har sovet litt lite i løpet av natta, så setter jeg på barnetv og slumrer videre (fyskamseg)
Hun begynner å bli sulten, så jeg står opp og smører en brødskive til henne før jeg finner veien tilbake til senga for å slumre litt til.
Når jeg da endelig står opp så ser jeg at hun har lagt brødskiven pent og pyntelig på gulvet, med påleggssiden ned, og står å tramper i dette deilige klisset som oppstår av brød og makrell i tomat. Det er jo bare å fortelle at sånt gjør man ikke. Jeg vasker gulv.

Så skal vi ut av pysj, ha på ren bleie og rent tøy. Bleie vil vi ikke ha på. Nei, det er jo greit så lenge hun sier fra når hun må på do. Men sier hun fra når hun må på do? Neida.
Vi har et uhell, og treffer potta en gang! (flinke jenta mi! *kry*)

Vi finner ut at vi må gå tur i det fine været. Fremdles vil vi ikke ha på bleie, så vi tar på dress og går ut. Etter et par timer i sanden så finner jeg ut at vi må ha lunsj. Vi tusler hjemover stille og rolig. Kommer inn døra, og finner en klissblaut bukse under den vanntette dressen. Sa vi fra om at vi tissa? Neida. Så da var det nok en gang å finne frem rent tøy. Bleie vil vi fremdeles ikke ha på.

Jeg finner fram litt lunsj til oss, yoghurt og korn. Yoghurten og korna var ikke blandet på riktig måte - det førte i raserianfall, tallerkenen gikk i veggen og videre i gulvet. Jeg må vaske gulvet og veggen.
E blir plassert i gangen med beskjed om å be om unnskyldning. Fremdeles strålende rasende. Hun ber om unnskyldning.

Så tusler hun inn på rommet for å leke, mens jeg prøver å gjøre litt skolearbeid. Etterhvert lukter jeg en mistenkelig lukt, og går inn på rommet. Jada, Ellen har bæsja i buksen. Inn i dusjen med Ellen, og plutselig vil hun ha på bleie. Merkelig nok.

I skrivende stund har hun nok et raserianfall, men denne gangen er det lekene hennes det går ut over, de blir nemlig kastet veggimellom inne på rommet.

Men når dette er sagt, så er hun fryktelig søt når hun kommer løpende bare for å fortelle at hun er glad i meg.