Klokken 10.45 stålsatte jeg meg. Kampen mot vindusviskerne skulle starte!
Med skrutrekker og beina godt plantet på jorden, forsiktig lent inn mot bilen starter jeg. Planen er enkel, ødelegge mest mulig av festet på de gamle viskerne så man kun trenger å bruke makt for å få de løs!
Jeg vrei og vrengte, men motstanden var hard. Ja, faktisk så hard at jeg kjente det i magemusklene. Den første slapp taket etter 4 min. 1-0 til Karen!
Da er det bare 2 igjen! Ja, jeg har jo visker i bakruten også. *Svett*
Den neste var det litt verre med, det var ikke så lett å finne en god ståstilling fordi det var på andre siden av bilen. Etter mye om og men, så løste det problemet seg, og kampen er i gang. Vridning og vrenging av visker og skrutrekker er i gang, plutselig kjenner jeg det river i låret av alle plasser. Men viskeren er løs fra festet! Men tror du den vil slippe taket på viskestangen? Neida, den tviholder seg fast. Jeg måtte rett og slett ta livet av viskeren. Jeg måtte demontere hele viskeren og plukke den av bilen. Men jeg vant! 2-0 til Karen!
Den siste viskeren skjønte fort at kampen var tapt, så den gav etter uten noen dikkedarer. 3-0 til Karen! *stolt*
Alle kamper fører med seg skader, denne gangen er det en muskelstrekk i låret. Det er enda godt det er i venstrefoten, den skal jo bare slappe av når vi kjører uansett.
Vi er klar for østlandet! Ha en fin helg!
2 kommentarer:
Hva skal man med mannfolk når man kan klare det selv (eller når du kan klare det selv, jeg er tross alt helt avhengig av Sigbjørn bare for å fylle bensin... Dog byttet jeg kontaktene til lysene til tilhengeren på egenhånd)
Bra skrevet forøvrig.
Så dyktig! ;D
Håper dere har en fin helg både du og Ellen.
Legg inn en kommentar